Miruja - Jannes blogg

Miruja

Her kommer jeg til å skrive litt forskjellig. Tanker, planer osv....

AUGUST 2010:

20. - 22. august deltok vi på en sommercamp i Alta. Vi fikk forespørsel om å delta med trommereiser, workshop e.l. men syns det var litt langt og reise med en gang. Men så bestemte vi oss for å ta det kombinert med en ferie så vi tok bilen og kjørte til Alta. Vi kjørte gjennom Sverige og Finland opp og brukte tre dager opp. Vi hadde med oss lille Gabriella på 5 mnd så vi måtte ta en del pauser.
Vi hadde en veldig hyggelig helg i Alta med masse trivelige mennesker, nydelig vær (noe jeg var spent på) og nye impulser. De hadde leid en hytte som lå veldig koselig til, men alt foregikk utendørs og i en stor lavvu som de hadde leid. I lavvuen hadde vi trommereiser på kvelden rundt et stort bål. Magisk...
Hjem igjen kjørte vi gjennom Norge og fikk med oss mye fantastisk flott natur. Det er et utrolig vakkert land vi bor i.
Vi stoppet og besøkte noen venner langs veien som vi ikke hadde sett på en stund og det var veldig koselig.
En sånn tur anbefales på det sterkeste, men man bør ha god tid så man får sett en del. Med all kjøringen er det lett for at det blir litt stress hvis man har for liten tid.
Vi er mange opplevelser rikere...

AUGUST 2010:

I august arrangerte vi sommercamp og hadde 6 fantastiske dager her. Vi hadde foredrag og workshops, trommereiser og meditasjoner, bålkos og pølsegrilling, trommereiser rundt bålet, og en dagstur til Dalen hotell hvor vi fikk en flott omvisning.
Det var en flott gjeng som var her og vi hadde fantastisk vær så det kunne ikke blitt bedre :)
Her er en liten videosnutt fra sommercampen:

JUNI 2010:

Søndag 30. mai var en veldig spesiell dag for oss her på Miruja kurssenter i Morgedal.
Vanligvis er det vårt hjem og alternativt kurssenter, men denne dagen feiret vi bryllup og barnedåp her :)
Og det var ikke hvilke som helst seremonier. Det var et spirituelt bryllup og en spritiuell navnegivning.
Marion Dampier-Jeans kom fra London for å avholde seremoniene. Hun og Kjerstin Marakatt, som fungerer som en manager for Marion i Norge, ankom fredag kveld. Lørdagen brukte vi til å gå gjennom det praktiske og Marion og Kjerstin hjalp til å pynte det som vanligvis er kurslokale til å bli et nydelig seremonirom.
Lørdag ankom også flere av gjestene. Mange herlige folk og gode venner vi ser altfor sjelden kom langveisfra og sjekket inn hos oss.
På søndag var den store dagen. 43 gjester satt i seremonirommet og ventet på oss. De største ungene våre gikk inn først sammen med hunden (som også er en del av familien) og sist inn kom meg og Micke sammen med dåpsbarnet Gabriella. Det var umulig å holde tårene tilbake når vi entret rommet. Det var en helt spesiell stemning der inne og kjærligheten som møtte oss var til å ta og føle på. I tillegg tonet det ut vakker spirituell musikk fra orkesteret, Shanti-garden.
Etter at Kjerstin åpnet seremonien med litt vakker tromming og rasling begynte vielses-seremonien og Marion hadde laget en fantastisk tale. Hun laget en så utrolig fin ramme rundt det som tok sted og det var ikke et tørt øye i salen. Etter vielsen var det dåp/navnegivning som sto for tur, og Gabriella, som sov seg gjennom det hele, fikk sitt navn på en svært fin og rørende måte. Og i tillegg til at hun fikk sitt jordlige navn Gabriella fikk hun også tildelt et åndelig navn - Lilli. Det kler henne veldig godt, og i tillegg er liljen en av mine yndlingsblomster :)
Etter dåpen sang datteren min, Malin, "Gabriellas sång". Veldig vakkert :)
Etter en deilig middag spilte Shanti-garden en liten minikonsert for oss med utrolig vakker musikk.
Det ble en herlig dag med fantastiske rammer. Vi bekreftet vår kjærlighet for hverandre foran vår familie og nærmeste venner og det var veldig rørende.
Vi valgte å gjøre det på vår måte og det ble helt perfekt! :)
Tusen takk til Marion, Kjerstin og alle andre som var med på å gjøre denne dagen veldig spesiell for oss!
Og om dere vil kan dere få se bryllupet vårt på Tv3 neste år. Det hele ble filmet i forbindelse med en bryllupsserie som skal gå der. Da får vi vise at det går an å bekrefte kjærligheten sin for hverandre på en annerledes måte. Og for oss var dette den beste måten vi kunne gjort det på.
Slipp kjærligheten inn i livet ditt.

Janne

APRIL 2010:

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her, men det har vært mye å henge fingrene i i det siste.
1. februar flyttet vi til Morgedal og til vårt nye hjem og kurssenter. Vi trives veldig godt her, både i huset og i Morgedal.
Vi har blitt godt mottatt og innbyggerene som vi har møtt her er veldig hyggelige. Og vi har verdens beste naboer :)
Siste helgen i februar hadde vi vår åpningshelg med det første kurset på Miruja. Det var et mediumutviklingskurs og kurset
var fullsatt. Vi hadde også besøk av Martin Nygaard fra Jakten på den 6. sans 2008 som holdt et morsomt og givende foredrag.
Deltakerene var fornøyde med kurset og tilbakemeldingene vi fikk var svært gode, så vi følte at åpningen var en suksess.
Noe vi håper at fremtiden på senteret også vil bli.

21. mars ble Gabriella, vår vakre datter, født. Hun kom i hui og hast en uke før terminen. Hun er en herlig unge og vi koser oss som
småbarnsforeldre igjen :)
Det blir travle dager, men også tid til å nyte dagene. Og nå som våren nærmer seg blir det stadig varmere i været, noe vi er glade for etter en
lang og kald vinter.

Nå om dagen planlegger vi bryllup og barnedåp :) 30. mai, på Mickes bursdag, blir en spesiell dag her på Miruja. Da blir jeg og Micke viet
og knytter enda sterkere kjærlighetsbånd, og Gabriella skal få en helt spesiell barnedåp. Det blir en sprituell ramme rundt det hele
med Marion Dampier-Jeans som seremoniholder.
Jeg gleder meg til å feire denne spesielle dagen sammen med familie og gode venner. Noen av dem har vi ikke sett på lenge, og vi
gleder oss til å se dem igjen.

Jeg ønsker alle en herlig vår med sol ute og sol i hjertet :)

DESEMBER 2009:

Endelig får vi oppfylt vår største drøm.
I januar/februar flytter jeg og Micke til Morgedal hvor vi skal på bo og drive et alternativt kurssenter!
Det er et tidligere vertshus som ligger landlig til i Vest-Telemark og der vil vi bo og holde kurs og forhåpentligvis ta imot masse mennesker som vil nyte godt av den herlige atmosfæren der.
Åpningshelg 26.- 28. februar!

En annen stor nyhet er at vi venter et lite kjærlighetsbarn i slutten av mars :) Vi gleder oss! :)

HUSRENS PÅ SOTRA, OKTOBER 2009:

Jeg har litt lyst til å dele en historie om en husrens vi hadde i helga:

På lørdag var jeg med Micke (min forlovede) på en spennende husrens på Sotra utenfor Bergen. Det var min første "ordentlige" husrens. Jeg har aldri vært så veldig interessert i den biten, men jeg må innrømme at det ga litt mersmak.
I tillegg til Micke og meg hadde vi også med oss en venn av hun som bodde der som er klarsynt healer.
Vi ble etter en lang, men vakker kjøretur ble vi tatt godt imot av to svært blide søstre. Når man hører om et hus med mye aktivitet regner man kanskje med å komme til et svært gammelt hus, men dette huset så forholdsvis nytt ut og det lå i et pent strøk. Inne var det utrolig lekkert og smakfullt og alt så helt normalt ut ved første øyekast.
Vi ble servert nydelig mat og vi spiste og prata og ble litt kjent før vi begynte å gå rundt i huset.
Vi visste ingenting om huset eller hva som skjedde på forhånd, bare at det var aktivitet der og at nå var hun lei.
Jeg hadde tenkt å overlate jobben til Micke og bare observere, men når jeg begynte å føle på huset fikk jeg inn så mye at jeg måtte bare begynne å skrive det ned.
Soverommet var det verste. Det var iskaldt der inne! Hun som bodde der fortalte at alle dørene sto alltid oppe og huset var varmt og godt ellers, men soverommet var altså iskaldt. Det var heller ikke et gammelt og trekkfullt hus så det var ikke noe trekk. Det var veldig ubehagelig å være der inne. Jeg satte meg på sengen og noterte det jeg fikk inn og mens jeg satt der ble jeg svært tungpusta og følte meg dårlig.
Innenfor soverommet var et kott og døra der sto på gløtt. Når jeg skulle gå inn der beveget døra på seg før jeg fikk tatt i den. Ikke mye, men den flytta seg nok til at jeg skvatt til. Micke så etterpå en skygge der.
Jeg fikk også følelsen av at bilder noen ganger flytta på seg der nede. Dette bekrefta hun som bodde der etterpå. Hun måtte stadig rette på bilder.
I den ene kroken i stua kom plutselig en ekkel lukt, en gammel lukt som jeg ikke kunne plassere. Men den passet ikke inn i dette nye, rene, strøkne huset. Denne lukta fortalte hun om etterpå når vi satt og prata.
Jeg hørte også unger som prata på soverommet, men slo det vekk med at det sikkert var unger ute. Men han som var med oss hadde også hørt dette og påsto det ikke var noen på utsiden.
Det jeg fikk inn var en mann og navnet Ragnar. Ikke så gammel, og at det ikke var en hun hadde kjent mens hun levde, men en som hadde hengt seg på henne og lagt sin elsk på henne, og at han tappet henne for energi.
Hun som bodde i huset fortalte så etterpå at det var en mann som var der, som dreiv og tafsa på henne når hun sto på badet, i dusjen osv. Han hadde også tatt kveletak på henne. Hun kjente ingen ved navn Ragnar, hun hadde bodd i huset i en del år, men problemet hadde begynt for et par år siden.
Micke hadde fått også inn navnet Ragnar. Vi hadde skrevet det vi fikk inn på ark, og begge hadde skrevet Ragnar. Det er fordelen med å være flere for da får man bekreftelser når man får inn det samme.
Men Micke hadde ikke fokusert så mye på denne Ragnar, for han fikk inn andre ting som egentlig var det som skapte mest problemer i huset. Han så at stedet for mange mange år siden var blitt brukt som offerplass og at huset var bygd oppå der. Og at hun hadde en portal i huset, noe som bl.a. forårsaket problemene på soverommet. Han mente portalen var midt i soverommet, rett ved sengen. (En portal er en slags usynlig inngang som åndeverdenen bruker til å bevege seg mellom dimensjoner).
Hun hadde ikke sovet på soverommet på lang tid og det forstår jeg godt! Det var ikke noe hyggelig å være der.
Dette med offerplassen kunne hun bekrefte. Når huset skulle bygges ble byggingen stoppet i fire-fem år fordi de fant masse levninger der, og de fant ut at stedet hadde vært en offerplass hvor de ofret bl.a. mennesker.

Etter å hatt en lang og hyggelig samtale og MYE latter (bergensere har et herlig humør, hehe) så fikk vi lukket portalen på soverommet. Da kjente vi tydelig at det skjedde noe i rommet og at energien ble mye lettere der inne. Det føltes som det ble varmere der inne også.
Så var det Ragnars tur. "Han er her" sa hun og pekte på leggene sine. Christian tok bilde av henne og på bildet ser man masse orber rundt henne og spesielt rundt leggene.
På et annet bilde ser man en lys ring der Micke mente portalen var.

Jeg syns Micke var utrolig flink. Mange ville nok bare hjulpet Ragnar bort, og problemene i huset ville ikke tatt slutt pga denne portalen. Det er også det som har skjedd. Fler har vært der og rensa uten at det har blitt bedre. Så jeg syns han gjorde en veldig god jobb.

Vi hjalp også Ragnar så han kom dit han skulle være, og hun følte seg mye lettere etterpå. Men som folk som driver med dette vet så kan det bli mer aktivitet i huset noen dager etter en en rens, så hun skulle flytte ut et par dager. Så det blir spennende å se når hun kommer tilbake. Håper Ragnar ikke tafser på henne noe mer :)

Jeg forstår godt at hun ikke har hatt det noe bra der, for vi ble dårlige av å sitte der. Når vi satt og prata var jeg både kvalm og svimmel og tungpusta, så jeg hadde mest lyst til å komme avgårde, uansett hvor hyggelige de var.

For de som ikke tror på sånt så høres dette sikkert ut som noe sprøyt, og det ville nok jeg også tenkt for noen år siden ;) Men når man er i et sånt hus så merker man det veldig sterkt at ting ikke er som det skal være.
Og alt vi fikk inn fikk vi bekreftet av hun som bodde der. Og når man får fysiske bevis som at ting flytter på seg osv så er det ikke så mye tvil, selv om man noen ganger tenker at det var nok bare innbilning.

Men at det er mer mellom himmel og jord, det er det ingen tvil om.

JAKTEN PÅ DEN 6.SANS 2010:

Jeg gleder meg ekstra mye til å se på Jakten på den sjette sans på tv til våren. Da deltar ei av mine
tidligere kursdeltakere som har blitt en god venninne, Elisabeth Gimsøy.
Vi heier på deg, Elisabeth :)

SOMMERCAMP 2009:

Sommercampen i Treungen i august var en stor suksess.
Vi var 30 stykker, i alderen 18 - 70 og arrangementet gikk svært vellykket for seg.
Vi var veldig heldig med været, med unntak fra en dag med regn og litt kald vind.
Men etter 5 uker med regn var jeg lettet over å endelig se sola :) Og den dagen vi var på badetur i
Jettegrytene hadde vi strålende sol :)
Gjestene overnattet i telt og lavvo på jordet og alt foregikk utendørs, bortsett fra når det regnet.
Da trakk vi inn i huset mitt.
Men til tross for kald vind innimellom var det ikke en sur mine eller et negativt ord blant deltakerene.
Det ble knyttet nye vennskap og minner for livet :)

En stor takk og mye kjærlighet til dere som deltok!

14.01.2009. PAY IT FORWARD/ GI DET VIDERE

Min favorittfilm - Pay it forward - gikk på tv her om kvelden. Jeg har sett den flere ganger før, men måtte se den igjen.
For de som ikke har sett den så er dette litt av handlingen:

Trevor (Haley Joel Osment) har akkurat begynt i syvendeklasse, og i motsetning til sine medelever utmerker han seg tidlig som en intelligent og tenkende liten gutt. Hans nye samfunnsfaglærer (Kevin Spacey) er en svært dyktig lærer som stimulerer sine elever til å tenke selv, og gir derfor en svært utfordrende oppgave: ”Hvordan gjøre verden bedre?”. Elevene kommer med mange relativt lite gode forslag, mens lille Trevor kommer opp med ”Pay It Forward”-metoden. Den går ut på at man skal hjelpe tre personer med et problem de har, og deretter skal disse tre igjen hjelpe tre nye.
Det skal være en "stor" ting - altså noe de kanskje ikke klarer å gjøre selv.

I filmen sprer disse gode gjerningene seg over flere stater i USA og gutten forandrer livene til mange mennesker.

Etter å ha sett filmen for n'te gang ble jeg inspirert til å prøve noe sånt i Norge. Så jeg startet en gruppe på facebook og oppfordret folk som gjør gode gjerninger om å spre budskapet om å "gi det videre".
Intensjonen er altså at man hjelper tre mennesker og ber dem gi det videre til tre mennesker osv. På den måten kan gode gjerninger smitte over på mange mennesker.

På bare tre dager er gruppa opp i 175 medlemmer :)

Hvis du vil bli med og gi det videre så er dette linken til gruppa på facebook http://www.facebook.com/group.php?gid=54726291263

Det er også en gruppe på nettby http://www.nettby.no/community/news.php?community_id=1007980

Bli med å gjøre en forskjell - gi det videre! :)

____________________________________________________________________________________________________________________________

Å miste noen man er glad i....

Det å miste noen man er glad i kan for mange være veldig tungt.
Men det er viktig å huske på at selv om de ikke er på på jorden blant
oss lenger så er de likevel ikke borte.

Samtidig som ting begynte å bli bedre i livet mitt var moren min veldig syk
og jeg orket ikke tanken på den dagen hun ble borte. Tanken på at hun
skulle forlate oss var uutholdelig. Hun var min største støtte, min sjelesørger og den jeg kunne snakke med om alt. Jeg var redd det ville bli et forferdelig tomrom etter henne.

Men den dagen hun ble borte var det som om livet mitt snudde seg enda mer betraktelig og flere positive ting begynte å skje.

Istedenfor at jeg savner henne føler jeg at jeg har hennes hjelp og støtte i enda større grad enn mens hun levde på jorden. Selvfølgelig savner jeg henne i fysisk form, det å kunne klemme henne og ta telefonen og ringe henne. Men tomrommet er likevel ikke så stort som jeg trodde det skulle bli. Hun er nærmere nå enn noen gang.

Det å leve med sorg er en ting vi må akseptere. Døden er det eneste vi ikke kan kontrollere og styre over. Det som er viktig da er å tenke positivt og finne ut hva godt som kommer ut av det. For selv om det kan virke vanskelig der og da så kommer det noe godt ut av det meste.

Kontakt med andre siden
På kursene mine forteller jeg om hvordan jeg kom i kontakt med mamma og pappa fra den andre siden og hvor enkelt dette kan gjøres av alle.

For meg skjedde det første gangen på Englagård hvor jeg fikk flere bekreftelser på at det finnes liv etter døden. Dvs det var første gangen jeg anerkjente det. Det fantes ikke tvil i min sjel når jeg dro derfra. Før jeg dro dit var jeg ganske frustrert for jeg følte hele tiden at mamma prøvde å få kontakt med meg. Jeg klarte ikke å ta i mot og det var ganske slitsomt. Det gikk ofte kalde frysninger nedover ryggen min og det var som om hun pustet meg i nakken. Etter at jeg var på Englagård og hun brukte enhver mulighet til å få frem budskapene sine har det roet seg. Frysningene kommer sjeldnere og jeg føler ikke at jeg blir pusta i nakken lengre. Vi vet begge to nå at hun har nådd frem og kan kontakte meg når hun vil.

Å slippe taket
Det kan høres fælt ut at det kommer noe godt ut av at noen dør. Men når de er på andre siden har de det bra og lengter ikke tilbake til det jordiske liv. Og de vil at de som sitter igjen skal ha det bra. Det beste man kan gjøre er å la dem gå med god samvittighet og ikke ha dårlig samvittighet for at man selv har det bra etter at de er borte. Og de hjelper oss fra andre siden. De er ikke borte.

Så når noen er klare for å gå så skal man ikke holde dem tilbake. Jeg holdt mamma i hånden i fire døgn før hun døde. Den siste halvtimen hun levde la jeg meg for å sove og da gikk hun. Det skjer ofte at de går over når pårørende feks forlater rommet eller sover. De benytter sjansen til å stikke av mens vi ikke - kanskje ubevisst - holder dem igjen :)

Mamma bekymret seg for meg mens hun levde og jeg vil ikke at hun skal måtte bekymre seg for meg fordi hun er borte. Så jeg vet at hun er glad for at jeg har det bra.

Hvil i fred, kjære mamma. Takk for alt du har gitt meg og fremdeles gir meg!

__________________________________________________________________________________________________________________________

Energi og kjærlighet

I et parforhold er det viktig å tilføre hverandre energi og kjærlighet så den ene parten ikke blir tappet.

Man kan feks se for seg at begge partene har en «kjærlighetskrukke». Denne krukken skal aldri gå tom og begge to må passe på å fylle opp den andres kjærlighetskrukke. Man skal også se for seg at begge krukkene er omtrent like fulle. For hver dag bruker man av denne kjærligheten og energien så den må til stadighet fylles på.

Dette er en fin symbolikk hvis man er i et forhold der man føler at den ene gir veldig mye i forhold til den andre.

Det er et kjent uttrykk at man er tom for energi, batteriet er flatt, man trenger å få ladet batteriene. Det er faktisk sånn det er i praksis. Hvis noen suger all energi ut av deg så går du til slutt tom og da er det viktig med påfyll.

I mange forhold er det ubalanse hvor den ene gir og gir. Den parten vil etterhvert gå tom og ikke ha mer å gi. Man vil da forsøke å suge energi ut av den andre parten – noe som ikke fungerer med veldig positivt resultat. Så tilførselen av kjærlighet og energi fra begge parter er veldig viktig.

Sørg for at krukka til partneren din aldri blir tom, men husk at det er like viktig at din egen får påfyll!

Miruja
Vårstaulvegen 6A 3848 Morgedal
	97 19 81 16
	98 00 82 96
	kurs@miruja.no

Webdesign og domene fra TAR Data AS